Søndag kveld tenkte jeg at hele greiene bare er tull. Alt det vi tror på er bare tull. Alle andre ser på oss som galne særinger, og kanskje er det det vi er. Galne særinger som tror de kan gjøre alt så lenge Gud er med dem, og som arrangerer store happeninger og små cellegrupper for å overbevise seg selv og andre om at det ikke er bare jeg som er en slik gal særing, men det er du også. Ok..jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, mest sannsynlig passer det seg ikke på en blogg...men på søndag måtte jeg for første gang i mitt trosliv klamre meg til dogmatikkboka som sier noe om at å tro handler bare om å tro bittelitt mer enn det du tviler.
Tror jeg sliter med en frykt til å være ærlig, og å gjøre andre ting som jeg egentlig bare ikke synes er så helt behagelig.
For første gang i mitt liv har sittet passiv i kirkestolen og ventet utålmodig på at den dundrende lovsangen snart må ta slutt fordi den egentlig bare har gjort at hode har dundret enda mer, og selv om jeg vet at Gud er stor og konge uansett hvordan jeg selv føler meg, føler jeg bare ikke for å hoppe opp og ned av glede med hendene i været og lovsynge Gud når jeg egentlig ikke er så hoppende glad. Derfor gikk jeg ut. Løftet min vake stemme opp til Gud og sang en liten kjærlighetserklæring opp til ham ut i den kalde, stille vinternatten.
Hmm..klarer ikke å finne det, men det står noe i bibelen om at en i stillhet skal en komme til Han.
Uansett..jeg tror jeg sier dette for å vise at jeg er et helt normalt menneske som av og til tviler og som av og til ikke er verdens gladeste jente (selv om det ikke er så ofte;) Så denne helga har jeg opplevd noen vanskelige ting som gjør at jeg heldigvis kan klamre meg til Paulus andre brev til Timoteus kap 2:
Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! 7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. 8 Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men bær lidelsene for evangeliet, du også, i den kraft Gud gir. 9 Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, 10 og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet.11 For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer. 12 Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer. 13 Ha de sunne ord du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 14 Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg, ved Den hellige ånd som bor i oss! 15 Du kjenner til at alle i Asia har vendt seg fra meg, også Fygelos og Hermogenes. 16 Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos! For han har mange ganger gitt meg nytt mot og skammet seg ikke over mine lenker. 17 Nei, da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. 18 Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den store dagen! Hvor mye han har gjort i sin tjeneste i Efesos, vet du best selv.
Gullkorn fra impulslederdager:
- ungdom krever at en leder disiplinerer dem, men samtidig er en person som er på samme bølgelengde som en selv og som en kan prate med. (fra "jeg tror jeg er lykkelig" av Morten Holmquist)
- La oss være en kirke, ikke gå til kirka
- Hadde jeg ikke hatt ord å forkynne, hvordan ville jeg da fremstilt evangeliet med mitt liv? Utfordringen er å leve ut i ditt eget liv det du sier. (vanskelig...)
setter pris på forbønn...
4 kommentarer:
Hei Eli!
d var trist å lese hvordan du har opplevd helga. Men alle kommer i denne fasen før eller siden, ja opptil flere ganger. Det er bare den onde som prøver å trykke oss ned med masse tvilstanker. I bibelen står det om da Jesus ble fristet uti ørkenen. Til slutt sa han "Vik fra meg, Satan!" Og da måtte han vike unna. På samme måte når vi sier at den onde må vike fra oss, skal han fly bort. For Gud ønsker ikke at vi skal være nedtrykt. Han elsker oss så høyt, og ønsker oss bare det beste. Vi må bare holde oss nær til Ham. Det med lovsang har egentlig ikke så mye med følelser å gjøre. Når vi kjenner Gud er langt borte, det er iallefall da vi skal tilbe Ham for det han har gjort. For vi vet innerst inne til en hver tid at Gud lever, og at han ofret sin egen Sønn for vår skyld. Skal ikke Gud få ære fordi vi føler oss litt tomme? Pris Gud til enhver tid. Kutter en ut alt, kan det ta litt tid før en kommer på rett spor igjen. Gud står med åpne armer og venter på at du skal kaste deg inn i hans favn igjen, men det er du som må ta valget på å legge alt på Gud. Gud vil fylle deg på ny med sin kraft. Han elsker deg så utrolig høyt, Eli!
Ber for deg, vennen min :-)
Varme klemmer fra Inger
Takker for alle bønner, ord og tanker ;) Takker Gud for at Han faktisk har gitt meg en fin dag i dag, og takker Gud for at Han har gitt meg de mest fantastiske venner!
Selvfølgelig skal vi alltid ære Gud, og det er vel kanskje spesielt når jeg er sliten og tviler og er motløs og er lei av det hele at det er godt å komme inntil Gud igjen å se at han faktisk er der...men å synge noen ord du ikke klarer å mene fra hjertet fordi de ikke er dine ord, og å hoppe og danse av glede til dundrende lovsangsmusikk er kanskje ikke alltid den rette måten å gjøre det på når troen ikke er som den skal være...da vil jeg heller ære Gud med å sette meg ned i stillhet og høre på hans trøstende ord og la han fylle meg av sin kjærlighet...
Hei Eli!
Takk for at du deler...du setter ord paa noe som jeg tror mange föler paa innimellom.
Av og til er stillhet det beste..synes iallefall jeg:0)
Det staar jo i bibelen at "Herren skal stride for dere, og dere skal vaere stille..."
Uansett; du er fantastisk bra!
STOR klem fra Plingeborg:0)
hei eli sjøl om du seie at dette va forrige helj å sånn, så leste eg ikke dette før nå... men eg må si at eg e "stolt" av deg som "tørr" å dele sånn som dette og eg syns det e kjempe bra! me føle det alle sånn av å te, eg har til og med hatt det sånn feire ganger i ein mnd, det er heldigvis ei stund sia. men det va bare at du har funnet di versene, for å "overbevise deg" om at det er sånn. knall bra eli! STÅ PÅ!!
Legg inn en kommentar